Pressen
Tysk
BACH FESTIVAL: Mesterlig Fortolkning
Virtuose orgelkonsert av Bacheksperten Tim Rishton fra Bradford i ErlöserkircheDet er en etablert tradisjon at den Internasjonale Orgelsommeren i Potsdam holder to konserter i felles med Potsdam Bachdagene. Orgel og Bach er en uatskillelig enhet. På de mange arbeidsplassene til den store Barokk-komponisten, helt opp til hans siste stilling som Kantor i Thomaskirken i Leipzig, hadde Bach alltid med "instrumentenes dronning" å gjøre, og til dette er de mange orgelverker også et veltalende vitnesbyrd.
Gjesten onsdag kveld i Erlöserkirche var en anerkjent ekspert på orgelmusikk av Buxtehude og Bach, fra den engelske byen Bradford, nemlig Tim Rishton. Hovedtyngden av programmet besto av tre eksemplar for kunsten av den innfødte Thüringer, Bach. "Toccata, Adagio og fuge" fra 1709 er en livlig, glitrende Opus. En lang, sporty pedalsolo i Toccata fører til en Adagio sats med fengende og stadig pedal akkompagnement og ender opp i et sprudlende fuge. Dette virtuose mesterverket av den unge Bach ble tolket på eksemplarisk måte.
Arrangement av Concerto grossi og solokonserter av samtidens komponister har også en viktig plass i produksjonen av Bachs musikk for cembalo og orgel. Rishton valgte for sin konsert "Seks arrangement av diverse mestere" fra BWV 593. Kilden for dette verket er konsert for to fioliner og strykere i a-moll av Antonio Vivaldi. Her er spesielt den siste Allegro en fengende hit, som tilbyr interessante muligheter på orgel når det gjelder imitasjon av fiolinstemmer.
Det tredje viktige bidraget var Trio Sonaten nr. 5 i C-dur. Bach skrev de seks triosonater som øvingsmaterial for sin eldste sønn, Wilhelm Friedemann, for pedal cembalo; i dag representerer disse "high art" for enhver god organist. I Rishton hadde dette verket i tre satser på alle plan møtt sin mester. I tillegg til Bach, tok organisten, som bor i Norge, verker av William Mathias, Ralf Vaughan Williams, Bjarne Sløgedal og Egil Hovland; hver av disse komponistene er blitt inspirert av Bach.
(Av Matthias Müller)
Märkische Allgemeine 11.09.2009
Den originale teksten som PDF (Tysk)
Musikken sa en stor “ja”
Tim Rishton spiller i ErlöserkircheDe britiske kongelige har alltid bestilt fra imperiets beste komponister melodisk eller følsom musikk for kirkelige kroningsseremoniene og bryllup: Ralph Vaughan Williams ble innhentet for kroningen av dronning Elizabeth II og William Mathias i anledning bryllupet til prins Charles og Diana.
Av de britiske komponistene valgte den walisiske organisten Tim Rishton for sin konsert i Erlöserkirche en prosesjonsmarsj og en preludium på koralen "Rhosymedre," to verk som i sine høytidelig salme-lignende bevegelse godt kunne anvendes i nasjonal feiring. Rishton spilte også musikk basert på folkesang eller koral av norske Bjarne Sløgedal og Egil Hovland, musikk som tok for seg grei romantisk melodi og kunstnerisk tilnærming - spesielt Hovlands rytmisk fengende Toccata. Kirkemusikeren og universitetsprofessoren som bor og arbeider i Norge og i England, viste veldig godt å få frem Schuke-orgelets klangmessige mulighetene med hensyn til hva de ulike musikkverk krever.
Og likevel kunne en i denne konserten, som ble finansiert i fellesskap av Den Internasjonale Orgelsommeren og Bachdagene Potsdam, ha likt å høre noen tyngre verk fra Storbritannia og Norge. Dermed ble kveldens spesiell interesse de verkene av Johann Sebastian Bach. Toccata, Adagio og Fuge i C-dur, BWV 564, fra Bachs Weimar-periode, er et verk i stort format. Ladet med energi og med et direkte uttrykk, åpner denne Toccata opp veien. I Rishtons fremføring var det som en stor portal, som en gikk forsterket gjennom og inne i en sublim og velutstyrt verden. Adagiosatsen var preget av en trygg og rolig ånd, men betydelig komprimert, som til og med det vill-kromatisk siste minuttet ikke fikk irritere. Fuget ble utfoldet med stor selvsikkerhet: ren Posititivitet, musikken sa en stor ”ja”.
Vivaldi og Bach, kombinasjonen er alltid et bredt felt. Komponisten fra Saxon gjenskrev for orgel Konserten i a-moll av den venetiske komponisten. Rishton spilte den i Erlöserkirche. Særlig fengende og følsomt ble Adagiosatsen fremført, for deretter å få renne inn i den livlige Allegro. Organistens frisk og ryddig spillestil kom deretter igjen til syne i Trio Sonate i C-moll, BWV 526. Om det var i den gledesfylte dansepreget Vivace, den tonalt utsøkt balansert og flytende Largo eller den etterfølgende Allegro med sin kompakt, frisk og flørtende livlighet: alle var glade, og nytet den noen ganger langsomt og noen ganger raske musikken, sammen med de sølvaktige farger den ble badet i. Varm applaus for Tim Rishton.
Klaus Büstrin
Potsdamer Neueste Nachrichten, 11.09.2009
Den originale teksten som PDF (Tysk)
Tim Rishton opptrer perfekt på orgelet
Oppmuntrende besøk i PonitzPonitz (OTZ / Dr Friedrich Felix).
Også dette året inviterer Ponitz menighet til interessante konserter på Silbermannorgelet. Tiltrekningskraften av dette verdifulle og finklingende orgelet avtar ikke, og er det var en hyggelig konsert som igjen ble stelt i stand sist lørdag.
Men også den velkjente gjesteorganist Tim Rishton, som en hadde engasjert til dette orgelaften, ble en svært god attraksjon. Tim Rishton pendler frem og tilbake som Dosent mellom sine hjemland i England og Norge.
Hans spesialitet er fremføringspraksis, annonserte Ponitz-kantor Christopher Beyrer i sin innledning. Og dette ble tydelig merket i Tim Rishtons konsert. I sin upåklagelig spill tok han tatt perfekt hensyn til Ponitz-orgelets mekanikk og spilleart, som han behersket fra den aller første tonen, selv om han ikke benyttet Silbermanns opprinnelige registreringene var de gjenspeilt i sin strenge fremføringspraksis. Den klangmessige gjennomføring av de ulike komposisjoner i hans program gjenspeilet for fullt Silbermannorgelets herlige principaler og grunnstemmene.
Dette kom naturligvis den andre orgelsonaten i C-moll av Felix Mendelssohn Bartholdy til gode fra første stund. Fra åpningens deklamasjonspregede fraser, som ble klart markert, til de lange og kjærlige sluttakkorder ble det presentert mange detalj med en viss engelsk tilbakeholdenhet. Fra sitt engelske hjemland hadde han kun et stykke i programmet, nemlig fire satser fra Water Music av den adoptive engelskmannen George Frederick Handel, opprinnelig komponert i anledning en kongelig båttur på Themsen. Disse fire satser låt svært karakteristisk på Silbermann-orgelet, særlig den vakkert spilt Air med de uttrykksfulle fløytestemmene. Den berømte Hornpipe også mistet ingen av sin effekt selv om den kunne ha tolerert en litt friskere tempo.
På imponerende vis fremførte Rishton Jesu Oppstandelse av Justin Heinrich Knecht. Dette Påske-Tonemaleri for orgel, som undertittelen beskriver, krever en ganske fargerik gjennomføring. Det var den forferdelige stillheten i graven med Silbermannorgelets minste stemmer; jorden skalv, avbildet med dunkle skjelvende registre; og til slutt kom englenes triumfsang, der Tim Rishton lot den galant musikkstilen låte i frydful bevegelse.
Stilig og imponerende presentert ble så de etterfølgende Konsert i h-moll av Antonio Vivaldi og tre intime koralforspill fra op 122 av Johannes Brahms. Tim Rishton her viste at han mestrer 1700-talls stil fullt så vel som 1800-talls. Han unngikk den ofte hørt overtoneklangen i Vivaldi og brukte Silbermannorgelets grunnstemmene svært mesterlig i Brahms miniatyrene. Omsider kunne en ønske at det ble hentet frem det store plenum inkludert Posaune i pedal, til dømmes i den patetiske stigende coda til Preludium og det påfølgende, ikke mindre intens Fuga i F-moll BWV 534 av Johann Sebastian Bach. Dette unnlot Tim Rishton. Kanskje var denne avholdenhet et klart valg. Til Fastetiden, der vi nå befinner oss, hører de høyeste jubellydene ikke nødvendigvis med.
Likevel, etterlot Rishtons konsert et svært godt inntrykk, ikke minst gjennom hans erfaren håndtering av det ikke alltid lett spilte Ponitz Silbermannorgelet.
Den originale teksten som PDF (Tysk)
31.03.2009
Norsk
Underholdende organist
(Terningkast 5)SPJELKAVIK. Den kjente organisten Tim Rishton hadde fått æren av å innlede høstens konsertserie i Spjelkavik kirke. Han konserterer nå på den internasjonale arena, og er i tillegg en meget underholdende foredragsholder.
De seks triosonatene av Bach er ... meget krevende å realisere. Her fordres det intens konsentrasjon fra første stund for å holde kontroll over den rike dialogen mellom stemmene. Tim Rishton har i tillegg en velfundert og ledig musikalitet som får musikken til å flyte fritt og ubesværet.
Johann Gottfried Walther ... arrangement av Vivaldis Konsert i h-moll ... klang frisk og klart i Rishtons registrering.
Ralph Vaughan Williams koralpreludium "Rhosymedre" var et velformet verk med nydelige melodiske linjer som i Rishtons utforming ble en vakker opplevelse.
De som var der fikk mye for pengene.
Sunnmørsposten 29.09.2008 Hele teksten.
Andre omtaler
"en fremragende orgelspiller"
Gudbrandsdalen og Lillehammer Tilskuer
"Under åpningsnummeret av John Parry kunne en lukke øynene og drømme seg til syttenhundretallet. Bachs Passacaglia i c-moll [var] en dans med kraft og fylde i musikken"
Finnmark Dagblad
"Orgelmusikk av ypperste klasse"
Sør-Varanger Avis
"Organisten vonar vi legg turen innom Harstad ein annan gong for han høyrer vi gjerne igjen"
Harstad Tidende
"I halvannen time ble kirkerommet fylt med verker av Vivaldi, Brahms, Bach og Mendelssohn, framført av dr. Tim Rishton ... og salige smil strålte i hvert eneste ansikt"
Framtid i Nord
"Helt utrolig flott ... organist i verdensklasse"
Romsdals Budstikke
"Glimrande orgelspel ... vekte stor begeistring"
Sogn Dagblad
Anmeldelser av boka Joyful Noise
- Review by Peter Dale in Choir & Organ (January 2007, p.69) (som PDF)
This ambitious book sets itself a huge brief in the form of a handbook for the parish organist, covering everything from accompanying hymns to using humidifiers – primary, and sometimes pressing matters, all of them, and the advice here is immensely sound, wise and informative. Just as useful are passages about humility, diplomacy and courage. Then there’s how, diplomatically, to engage with the loud singer in the congregation who has his own tempi, phrasing and compulsion to rallentando at the end of each verse; or how to make expressive use of silence. A rich, deeply considered compilation. In fact, if only the book had an index it would recommend itself as an indispensable vade mecum.
An illuminating feature is its references to Lutheran practices in Norway, where Rishton has taught. It reminded me of the Sibelius Academy in Helsinki, with conventional courses in performance and composition, but also qualifications in Teaching and Church Musicianship. At a stroke Finland has largely eliminated what are two perennially problematic areas of British musical life.
Where Rishton is most interesting (in the Why? section) is where he is also most contentious. Recognising candidly ‘a substantial group of agnostic organists’, he argues very firmly that church musicians should be ‘theologically competent’, and goes on to lament ‘that we have lost sight of the biblical concept of music as spiritual warfare’. When that expression first crops up it is in the context of Joshua, trumpets, shofars, and so on, but later it becomes clear that what he really means is something much more militant and (if my residual theological memory serves me right), actually rather Manichaean – so, quite frankly, not all that attractive to people of a more quietist disposition. Is he really unaware of, or is he blinded by, his own conviction to the complexity of this issue? And, indeed, to the irony that some of our best hymn/religious composers have been very considerable doubters? But he actually cites one of them (VW) with (innocent?) approval. Better, I think, to have made this the subject of another book, and to have concentrated instead upon the handbook, which is arguably its real forte anyway. Even at this rather high price, it’s worth it for that.
PETER DALE
-
Abridged version of review by Canon Jeremy Fletcher (Precentor of York Minster) on The Foundation for Church Leadership website, 2007
Tim Rishton is Director in Continuing Studies in Music at the University of Lancaster, and an organist with a wide experience in churches in the UK and in Norway. Married to a priest, he sets out in Joyful Noise to right a perceived imbalance between the theological and musical apitudes of the leaders of music in churches, and to provide a theological underpinning to the use of music in worship. Starting with a wide-ranging reflection on the purpose of music and moving to detailed practical hints, much of the book is addressed to music leaders, though ‘non musical’ church will find something of interest and value too.
[There] are some gems for which I am thankful. It is always helpful to be reminded that music has a number of functions in worship, that a church leadership team should include the musical leader(s), and that genuine collaboration is essential, not an unattainable holy grail. The book is good on the processes which have lead to the angry marginalisation of many organists and music leaders, and rightly points out that its is their very specialism in music alone to the detriment of liturgical and theological knowledge that puts many musicians and their clergy on a collision course. The same is not true of Lutheran Churches, where music leaders need to demonstrate theological competence before using their music in a liturgical context. It is something which the RSCM is now giving impressive weight to, but this will take a decade or two to make a real difference.
There is a brilliant passage where Rishton gives a forensic diagnosis of how organists can come to be isolated from the purpose and life changing nature of worship, because of their very concentration on doing the best possible professional job. Focussing on their tasks within a service can mean not concentrating on the worship as a whole, and organists can become arrogantly superior, he says, while denying themselves the opportunity to be changed and to journey through the service with the rest of the congregation. “It is not surprising that so many organists withdraw from an active expression of faith within the congregation: the wonder is that any retain a living personal faith at all”. A discussion of this passage alone between Vicar and Organist could be incredibly fruitful.
The practical sections for organists are detailed and helpful, if at the most basic of levels. Given the dearth of organists and music leaders today this is probably about right.
-
Church Music Training website
"An entertaining and informative book ..."
ROBERT FIELDING (Salisbury Diocesan Church Music Adviser).
Omtale om et kurs for kirkeorganister
"On Saturday 9 November [2002], All Saints [Burton in Lonsdale] was host for a group of organists from the Deanery and surrounding region who met together for the day with Professor Tim Rishton from Kelbrook - including our own organists from Thornton and Burton. The meeting was organised by Anthony Smith, organist at St Margaret's Church, High Bentham.The sessions comprised both discussion and practical work on the organ. Dr Rishton has a particular ministry in guiding and encouraging organists and after the session grateful comments could be heard for his skilled guidance, for his friendly style of teaching and for getting the level right for those participating. He seeks to bring together clear Christian faith and professional expertise in the worship of our Lord.
This was the first of these meetings in the Diocese and it is now planned for similar meetings to be held in other deaneries, and for further possible workships here in Ewecross. We look forward to that."
Ewecross Deanery News, December 2002
Biografiske artikler
Romsdals Budstikke 19. august 1995 (Stor PDF file - 18MB)Åndalsnes Avis 5. februar 1994 (Stor PDF file - 19MB)
Wikipedia-artikkel
