Pressen

Tysk

Bocholt Orgelfestival åpnes ved Tim Rishton

Sommerlige temperaturer utendørs, et svalt kirkerom og en organist som kaster musikknoter omkring seg: Åpningen i St.Paul-kirken av årets Bocholt Orgelfestival var original. Takket i stor grad være Tim Rishton. Den norske organisten glanset med virtuose spillekunst og fikk lang applaus.

«Trio Sonate nr. 5 i C-dur» ... av Johann Sebastian Bach ... Rishton spilte første satsen, en livlig Allegro, med en behagelig flyt ... fortryllende i den teknisk-vanskelige tredje sats. Han hadde en fantastisk mangfold av stemmer og appellerte med hans høytidelig fremdrift ...

Bilderik, faktisk vittig, fungerer Andreas Willschers verk "Aquarium", som på en fortreffelig måte fortoner sjølivet og dets omgivelser. Rishton traff på en flott måte karakterene med deres forskjellige tempobevegelsene og skiftende stemninger: Med kraftige akkorder beskrev han en "orgel-koral", en skate gled rolig forbi i flytende harmonier. I jazz-aktige synkoper danset en lake, svingende sjøhester hilste, mens knurrfisken hadde "Blues" og sjødragen kom til en gjenklang av Bachs evigkjente Toccata. Rishtons spill var så inspirerende at de besøkende klappet i minutter. ... Felix Mendelssohns "Sonata IV i B-dur" ble fremført av organisten på en måte til tider praktful og majestetiske, og til tider grasiøs og flytende, slik at den ble til nydelige lydmalerier. I Vivaldis Konsert kastet han ikke notene rundt seg, og ved dette kom en meget flott orgelkveld til sin slutt.

Michael Stukowski
Bocholter-Borkener Volksblatt
9. juni 2015


En trygg og teknisk sikker organist, Rishton spilte gjennom programmet og presenterte en svært overbesvissende interpretasjon. Han hadde kunnskapen om hvordan å bruke Silbermann-orgelets tilgjengelige tonefargene i rommet. Konserten produserte altså en underholdende og mangfoldig uttrykk. Høydepunktet ble oppnådd med Mendelssohn Bartholdys Sonate i B dur, Op 65 No 4. Men også i en ofte harmonisk sprudlende stil, skapte de norske komposisjonene et overbevissende uttrykk. En kunne nesten ha trodd at de var spesiallaget for Silbermann-orgelet. Rishton avrundet konserten med et brilliant verk av Egil Hovland, som viser tegn på en opprinnelse i den senromantiske franske toccata.

Felix Friedrich / 25.07.14 / Ostthüringer Zeitung


Oppdagelser ved Svaleredet
Organ-Festival Ruhr i St. Marienkirke

For det lille svalereir-orgelet av Gustav Steinmann fra 1967 var konserten søndag kveld en premiere ved Ruhr Orgelfestivalen. Og den norske organisten Tim Rishton var nok takknemlig for dette lille, men veldig fine alternativet til det elendige Walcker-orgelet i St Reinoldi-kirken. Som alltid ved Orgelfestivalen, ble organistens bevegelser overført til en videoskjerm i kirkeskipet.

En meget strukturell tenkende designer er professoren fra Wales. En organist som ikke eksperimenter så mye med registerendringer, men som bringer ut linjene og arkitektur i verkene i skarp profil. Og likevel han hadde bygget nisjer for særegne registre og registreringer i sitt varierte og mangsidige program.

Diverse ornamenter
Preludia av Homilius og Buxtehude, og spesielt den C-dur Sonata av Bach klang veldig klar på dette instrumentet, som har 34 registre. Meget syngende og tilbaketrukken spilte Rishton den langsomme satsen. Det kan også høres spennende ut: Nordmannen fant frem mange varierte ornamenter for den siste satsen.

Ett funn var "postludium" av William Mathias, en walisisk komponist som i 1981 komponerte for bryllupet til Prins Charles og Lady Diana en Anthem "Let the People Praise". Fiffig registrert, med mange fargerrike klanger, spilte Rishton det lille "postludium".

En mild Piazzolla
Og også "Ave Maria" av Piazzolla hørtes helt annerledes ut enn det man ellers forventer av tango-komponisten: veldig mild, veldig innsmigrende og rytmisk behersket. I Jesús Guridis variasjoner på slutten, Nordmannen viste nok en gang hvor vakker og fargerik det vesle Marien-orgelet kan klinge. Trist at dette instrumentet alt for sjelden blir spilt ved konserter.

JG / Ruhr Nachrichten / 30 July 2013
Original tekst (Tysk)


BACH FESTIVAL: Mesterlig Fortolkning

Virtuose orgelkonsert av Bacheksperten Tim Rishton fra Bradford i Erlöserkirche

Det er en etablert tradisjon at den Internasjonale Orgelsommeren i Potsdam holder to konserter i felles med Potsdam Bachdagene. Orgel og Bach er en uatskillelig enhet. På de mange arbeidsplassene til den store Barokk-komponisten, helt opp til hans siste stilling som Kantor i Thomaskirken i Leipzig, hadde Bach alltid med "instrumentenes dronning" å gjøre, og til dette er de mange orgelverker også et veltalende vitnesbyrd.

Gjesten onsdag kveld i Erlöserkirche var en anerkjent ekspert på orgelmusikk av Buxtehude og Bach, fra den engelske byen Bradford, nemlig Tim Rishton. Hovedtyngden av programmet besto av tre eksemplar for kunsten av den innfødte Thüringer, Bach. "Toccata, Adagio og fuge" fra 1709 er en livlig, glitrende Opus. En lang, sporty pedalsolo i Toccata fører til en Adagio sats med fengende og stadig pedal akkompagnement og ender opp i et sprudlende fuge. Dette virtuose mesterverket av den unge Bach ble tolket på eksemplarisk måte.

Arrangement av Concerto grossi og solokonserter av samtidens komponister har også en viktig plass i produksjonen av Bachs musikk for cembalo og orgel. Rishton valgte for sin konsert "Seks arrangement av diverse mestere" fra BWV 593. Kilden for dette verket er konsert for to fioliner og strykere i a-moll av Antonio Vivaldi. Her er spesielt den siste Allegro en fengende hit, som tilbyr interessante muligheter på orgel når det gjelder imitasjon av fiolinstemmer.

Det tredje viktige bidraget var Trio Sonaten nr. 5 i C-dur. Bach skrev de seks triosonater som øvingsmaterial for sin eldste sønn, Wilhelm Friedemann, for pedal cembalo; i dag representerer disse "high art" for enhver god organist. I Rishton hadde dette verket i tre satser på alle plan møtt sin mester. I tillegg til Bach, tok organisten, som bor i Norge, verker av William Mathias, Ralf Vaughan Williams, Bjarne Sløgedal og Egil Hovland; hver av disse komponistene er blitt inspirert av Bach.

(Av Matthias Müller)

Märkische Allgemeine 11.09.2009

Den originale teksten som PDF (Tysk)


Musikken sa en stor “ja”

Tim Rishton spiller i Erlöserkirche

De britiske kongelige har alltid bestilt fra imperiets beste komponister melodisk eller følsom musikk for kirkelige kroningsseremoniene og bryllup: Ralph Vaughan Williams ble innhentet for kroningen av dronning Elizabeth II og William Mathias i anledning bryllupet til prins Charles og Diana.

Av de britiske komponistene valgte den walisiske organisten Tim Rishton for sin konsert i Erlöserkirche en prosesjonsmarsj og et preludium på koralen "Rhosymedre," to verk som i sine høytidelig salme-lignende bevegelse godt kunne anvendes i nasjonal feiring. Rishton spilte også musikk basert på folkesang eller koral av norske Bjarne Sløgedal og Egil Hovland, musikk som tok for seg grei romantisk melodi og kunstnerisk tilnærming - spesielt Hovlands rytmisk fengende Toccata. Kirkemusikeren og universitetsprofessoren som bor og arbeider i Norge og i England, viste veldig godt å få frem Schuke-orgelets klangmessige mulighetene med hensyn til hva de ulike musikkverk krever.

Og likevel kunne en i denne konserten, som ble finansiert i fellesskap av Den Internasjonale Orgelsommeren og Bachdagene Potsdam, ha likt å høre noen tyngre verk fra Storbritannia og Norge. Dermed ble kveldens spesiell interesse de verkene av Johann Sebastian Bach. Toccata, Adagio og Fuge i C-dur, BWV 564, fra Bachs Weimar-periode, er et verk i stort format. Ladet med energi og med et direkte uttrykk, åpner denne Toccata opp veien. I Rishtons fremføring var det som en stor portal, som en gikk forsterket gjennom og inne i en sublim og velutstyrt verden. Adagiosatsen var preget av en trygg og rolig ånd, men betydelig komprimert, som til og med det vill-kromatiske siste minuttet ikke fikk irritere. Fuget ble utfoldet med stor selvsikkerhet: ren Posititivitet, musikken sa en stor ”ja”.

Vivaldi og Bach, kombinasjonen er alltid et bredt felt. Komponisten fra Saxon gjenskrev for orgel Konserten i a-moll av den venetiske komponisten. Rishton spilte den i Erlöserkirche. Særlig fengende og følsomt ble Adagiosatsen fremført, for deretter å få renne inn i den livlige Allegro. Organistens frisk og ryddig spillestil kom deretter igjen til syne i Trio Sonate i C-moll, BWV 526. Om det var i den gledesfylte dansepreget Vivace, den tonalt utsøkt balansert og flytende Largo eller den etterfølgende Allegro med sin kompakt, frisk og flørtende livlighet: alle var glade, og nytet den noen ganger langsomt og noen ganger raske musikken, sammen med de sølvaktige farger den ble badet i. Varm applaus for Tim Rishton.

Klaus Büstrin

Potsdamer Neueste Nachrichten, 11.09.2009
Den originale teksten som PDF (Tysk)


Tim Rishton opptrer perfekt på orgelet

Oppmuntrende besøk i Ponitz
Ponitz (OTZ / Dr Friedrich Felix).

Også dette året inviterer Ponitz menighet til interessante konserter på Silbermannorgelet. Tiltrekningskraften av dette verdifulle og finklingende orgelet avtar ikke, og er det var en hyggelig konsert som igjen ble stelt i stand sist lørdag.

Men også den velkjente gjesteorganist Tim Rishton, som en hadde engasjert til dette orgelaften, ble en svært god attraksjon. Tim Rishton pendler frem og tilbake som Dosent mellom sine hjemland i England og Norge.

Hans spesialitet er fremføringspraksis, annonserte Ponitz-kantor Christopher Beyrer i sin innledning. Og dette ble tydelig merket i Tim Rishtons konsert. I sin upåklagelig spill tok han tatt perfekt hensyn til Ponitz-orgelets mekanikk og spilleart, som han behersket fra den aller første tonen; selv om han ikke benyttet Silbermanns opprinnelige orgelbenk var en streng fremføringspraksis fulgt på den. Den klangmessige gjennomføring av de ulike komposisjoner i sitt program gjenspeilet for fullt Silbermannorgelets herlige prinsipaler og grunnstemmene.

Dette kom naturligvis den andre orgelsonaten i C-moll av Felix Mendelssohn Bartholdy til gode fra første stund. Fra åpningens deklamasjonspregede fraser, som ble klart markert, til de lange og kjærlige sluttakkorder ble det presentert mange detalj med en viss engelsk tilbakeholdenhet. Fra sitt engelske hjemland hadde han kun et stykke i programmet, nemlig fire satser fra Water Music av den adoptive engelskmannen George Frederick Handel, opprinnelig komponert i anledning en kongelig båttur på Themsen. Disse fire satser låt svært karakteristisk på Silbermann-orgelet, særlig den vakkert spilt Air med de uttrykksfulle fløytestemmene. Den berømte Hornpipe også mistet ingen av sin effekt selv om den kunne ha tolerert et litt friskere tempo.

På imponerende vis fremførte Rishton Jesu Oppstandelse av Justin Heinrich Knecht. Dette Påske-Tonemaleri for orgel, som undertittelen beskriver, krever en ganske fargerik gjennomføring. Det var den forferdelige stillheten i graven med Silbermannorgelets minste stemmer; jorden skalv, avbildet med dunkle skjelvende registre; og til slutt kom englenes triumfsang, der Tim Rishton lot den galante musikkstilen låte i frydful bevegelse.

Stilig og imponerende presentert ble så de etterfølgende Konsert i h-moll av Antonio Vivaldi og tre intime koralforspill fra op 122 av Johannes Brahms. Tim Rishton her viste at han mestrer 1700-talls stil fullt så vel som 1800-talls. Han unngikk den ofte hørt overtoneklangen i Vivaldi og brukte Silbermannorgelets grunnstemmene svært mesterlig i Brahms miniatyrene. Omsider kunne en ønske at det ble hentet frem det store plenum inkludert Posaune i pedal, til dømmes i den patetiske stigende coda til Preludium og det påfølgende, ikke mindre intens Fuga i F-moll BWV 534 av Johann Sebastian Bach. Dette unnlot Tim Rishton. Kanskje var denne avholdenhet et klart valg. Til Fastetiden, der vi nå befinner oss, hører de høyeste jubellydene ikke nødvendigvis med.

Likevel, etterlot Rishtons konsert et svært godt inntrykk, ikke minst gjennom hans erfarene håndtering av det ikke alltid lett spilte Ponitz Silbermannorgelet.

Den originale teksten som PDF (Tysk)

31.03.2009


Norsk

John Stanley

"På sin engasjerende, lærerike og humoristiske måte innledet han om Stanley og musikken av han og rundt han. Det ble en fin time med ny kunnskap om engelsk musikk og Stanleys voluntaries lekkert framført på Grønlundorgelet".
Edgar Hansen i Norsk Kirkemusikk 2013 i, side 33, om konsertforedrag under Norsk Orgelfestival 2012.
Original tekst (PDF)

Underholdende organist

(Terningkast 5)
SPJELKAVIK. Den kjente organisten Tim Rishton hadde fått æren av å innlede høstens konsertserie i Spjelkavik kirke. Han konserterer nå på den internasjonale arena, og er i tillegg en meget underholdende foredragsholder.
De seks triosonatene av Bach er ... meget krevende å realisere. Her fordres det intens konsentrasjon fra første stund for å holde kontroll over den rike dialogen mellom stemmene. Tim Rishton har i tillegg en velfundert og ledig musikalitet som får musikken til å flyte fritt og ubesværet.
Johann Gottfried Walther ... arrangement av Vivaldis Konsert i h-moll ... klang frisk og klart i Rishtons registrering.
Ralph Vaughan Williams koralpreludium "Rhosymedre" var et velformet verk med nydelige melodiske linjer som i Rishtons utforming ble en vakker opplevelse.
De som var der fikk mye for pengene.
Sunnmørsposten 29.09.2008 Hele teksten.

Andre omtaler

"en fremragende orgelspiller"
Gudbrandsdalen og Lillehammer Tilskuer

"Under åpningsnummeret av John Parry kunne en lukke øynene og drømme seg til syttenhundretallet. Bachs Passacaglia i c-moll [var] en dans med kraft og fylde i musikken"
Finnmark Dagblad

"Orgelmusikk av ypperste klasse"
Sør-Varanger Avis

"Organisten vonar vi legg turen innom Harstad ein annan gong for han høyrer vi gjerne igjen"
Harstad Tidende

"I halvannen time ble kirkerommet fylt med verker av Vivaldi, Brahms, Bach og Mendelssohn, framført av dr. Tim Rishton ... og salige smil strålte i hvert eneste ansikt"
Framtid i Nord

"Helt utrolig flott ... organist i verdensklasse"
Romsdals Budstikke

"Konserten besto av mindre musikkstykker av kjente komponister som blant andre Bach, Brahms og Vivaldi, og ble bundet sammen av Rishtons humorisiske fortellinger ... Ved å kombinere vakker musikk med lun humor, ga Rishton sitt publikum en stemningsfull konsertopplevelse"
Rana Blad

"Glimrande orgelspel ... vekte stor begeistring"
Sogn Dagblad


Anmeldelser av boka Joyful Noise

Omtale om et kurs for kirkeorganister

"On Saturday 9 November [2002], All Saints [Burton in Lonsdale] was host for a group of organists from the Deanery and surrounding region who met together for the day with Professor Tim Rishton from Kelbrook - including our own organists from Thornton and Burton. The meeting was organised by Anthony Smith, organist at St Margaret's Church, High Bentham.

The sessions comprised both discussion and practical work on the organ. Dr Rishton has a particular ministry in guiding and encouraging organists and after the session grateful comments could be heard for his skilled guidance, for his friendly style of teaching and for getting the level right for those participating. He seeks to bring together clear Christian faith and professional expertise in the worship of our Lord.

This was the first of these meetings in the Diocese and it is now planned for similar meetings to be held in other deaneries, and for further possible workships here in Ewecross. We look forward to that."

     Ewecross Deanery News, December 2002

Biografiske artikler

Romsdals Budstikke 19. august 1995 (Stor PDF file - 18MB)
Åndalsnes Avis 5. februar 1994 (Stor PDF file - 19MB)
Wikipedia-artikkel